Vesterøen fort HKB 980, Batterie 5

Lyskastere

 

 

Lyskaster med agregat. Diameter 150cm, lysbue. Rekkevidde ca 12000 m 


Tyskerne brukte lyskastere på de fleste fort, både stasjonære og mobile ble brukt. De hadde ikke lyspærer men to grafittstaver, en tynn og en tykk som kunne justere avstand mellom hverandre.
Det ble tent en lysbue mellom disse stavene og avstanden ble justert slik at det ble mest mulig intens lys. Store reflektorer gjorde at de kunne lyse over lange avstander. Grafittstavene måtte skiftes etter hvert da de brant opp. Slike lyskastere var meget kraftkrevende og hver kaster hadde sitt eget dieseldrevet strømaggregat
De stasjonære lyskasterstillingene hadde i mange tilfeller aggregatet inne i en bunker beskyttet mot beskytning, og lyskasteren på en platting med jernbanespor. Lyskasteren kunne da trilles frem til stillingen ved behov og tilbake i bunkeren eller i skjul bak en fjelltopp.


De mobile lyskasterne sto gjerne på hjul og kunne kjøres på plass av en bil etc. til støpte flate stillinger eller mere feltmessige plasser som var gunstige.

 Lyskasterne var viktige under skyting med kanoner i dårlig sikt eller om natten.

 

 

 

De lyste på målet slik at de fikk målt riktig avstand. Lyskasterne ble også brukt ved angrep fra luften.

 


 

 

  Det var i bruk 60 cm, 90 cm, 110,cm, 120 cm, og 150 cm lyskastere på fortene. Blant annet rapporterte Vesterøen fort at de hadde :

"1 stk 60 cm lyskaster med ett stk 8kw aggregat i god stand og 2 stk 150cm lyskastere med to stk 24kw aggregater.

Lyskasterstandplasser ble anlagt for de lyskastere fortet hadde. En 150 cm lyskaster var plassert ved stranden, bak kanon 4 og noe lavere enn denne. Aggregatet har stått oppe ved veggen et sted. En av lyskasterne hadde fått bygget ut standplass, for de øvrige er det i dag lite og se etter dem, disse må derfor hatt helt feltmessige oppstilling

 

 

 

 

Lyskasterstilling på fortet

 

Bunker for strømaggregat på Vesterøen fort

De fleste lyskastere, herunder alle tyske, opererte med lysbuelamper. Det fantes flere reguleringsverk, de mest brukte var lampene fra AEG og fra Krupp. Hovedprinsippet var det samme. Det tykke kullet er positivt kull med en innhul ende, det tynne er negativt med spiss ende. Når strømmen går gjennom lampen blir det en glødende lyskule i enden av det positive kullet. Lyskulen ligger i brennpunktet til speilet og lyset reflekteres i speilet og lyser opp. Enkelte lyskaster var forsynt med spredelinserforan glasset, slik at lyset kunne spres.


Tekst: JEF


Brukte kullstaver, store og små