Vesterøen fort HKB 980, Batterie 5

12 cm Cokerill K 370

 12 cm Cockerill prøveskytes i feltmessig stillig på Vesterøen HKB 5/980

Kvaliteten på Hærens Kystartilleriene som sjøfrontbatterier var dårlig, særlig til å begynne med. Batteriene var satt opp med feltkanoner, ofte av eldre modell, eller av skyts som var erobret fra andre nasjoner under felttogene i 1939-1942.
Det skytset tyskerne brukte på Folehavna, var en belgisk 12cm feltkanon, Cockerill L/37 M1931 med spriklavett. Den tyske betegnelsen på kanonen var 12cm K 370
Disse kanonene hadde enhetspatroner med granatvekt på 15,1 kilo for sprenggranaten. Det fantes to typer stridsammunisjon til kanonene: Sprenggranater L4,4 med spissbrannrør og Lysgranatpatron L4,1.
For å hjelpe på mulighetene til å rette i side, ble kanonene satt på en dreieskive og festet til denne med wire og strekkfisker. Ved å flytte lavettsvansen i side, kunne kanonen grovinnretning i side endres. Fininnstillingen fikk man med kanonens sideretning i lavetten.
I standplass var det også støpt ned en tannbue for sideretning. På venstre lavett ben ble det montert et tannhjul med overføring til en sveiv. På denne måten ble kanonen lettere å rette i side. Tannbuen dekket halve omkretsen, det vil si 180 grader. Medregnet en sideretning i lavetten på 30 grader høyre og venstre, kunne kanonen rettes over en sektor på 180 grader ved hjelp av den påmonterte sideretningsanordning. Ved håndbaksing kunne kanonen skyte horisonten rundt.
Den vestre kanonplassen på Folehavna fort har i dag en nesten inntakt dreieskive.
De første stillingene tyskerne laget til kanonene var rent midlertidig (alarmberedskap og første byggetrinn). Stillingene var lite forarbeidet, det var planert for ca 120 graders skuddsektor. Hvor disse stillingene var plassert på Folehavna vites ikke sikkert, men de var plassert så langt fremme at man fikk skuddfelt på sjøen. Frem hit var sannsynligvis de eksisterende stier utbedret så mye at man kom frem med kanonene. Norske/Britisk E-rapporter angir på utarbeidede kartskisser at tyskerne har hatt veger rundt på fortet slik de sees i dag, i alle fall fra mars 1943

Under alarmberedskapsperioden var kanonene oppstilt som vanlig feltkanoner. Stillingene ble senere bedre utbygd, det ble støpt ned en pivot-tapp og rundt denne ble terrenget jevnet ut i en sirkel. På grunn av det større kaliber var pivottappen av noe større dimensjoner enn ved 10.5cm standplassene.

I ytterkant av standplassene ble det støpt en renne hvor det ble lagt en bane for lavettsvansen. I denne banen ble det lagt en gradbue. Rundt pivottappen ble det støpt ned et rammeverk av H-bjelker av jern. Rammen hadde dimensjonene ca 225 x 225 cm. På denne ble det sveiset fast en ca 15 cm bred og ca 2-3 cm tykk ring av platejern. På ringen (jernplaten) gikk hjulparet til kanonenes dreieskive. Rundt standplassen ble det bygget et brystvern med høyde opp til 100cm. I brystvernet ble det attt ut nisjer for samband og for oppbevaring av beredskapsammunisjon. I dag kan man kun se en (den vestre kanonstandplassen) av de fire standplassene fra denne tiden som er slik den var i original stand. De øvrige standplassene ble brukt på nytt da det ble skiftet kanoner på fortet i 1958