Vesterøen fort HKB 980, Batterie 5

10,5 cm SK C/32.

Modernisering etter 1957

Etter krigen inngikk Folehavna som et av bestrykningsbatteriene i ytre Oslofjord samme med:
Malmøya batteri ved Larvik, Oddane batteri ved Nevlunghavn, Tangen batteri ved Langesund, Torgauten batteri ved Fredrikstad, Kjøkøy batteri ved Fredrikstad og Mørvika batteri ved innseilingen til Halden
I 1957 ble det bestemt at Kystartilleriets materiell skulle standardiseres og anleggene moderniseres med nye skyts. Samtidig hadde Kystartilleriet utdannet så mye befal og mannskaper at de nå kunne bemanne batteriene på de mindre fortene.

Dette er den eldre type rør - altså ikke n.
Når det gjelder paddeskjold så var disse konstruert for en egen serie med kanoner som hadde halvautomat, lademotor og Pittler-Thoma sideretningsmotor. I Norge fantes slike kanoner kun på tre batterier i Trondheim og på to kanoner ved Bergen (totalt 16 skjold). Disse skjoldene passet ikke direkte på de eldre 10,5 cm kanonene. Kystartilleriet tilpasset en del skjold til eldre affutasjer etter hvert ved å legge inn distansestykker samt bruke litt rå makt. Trønderkanonene med paddeskjold havnet på Stangenes, Hysnes og Hundvåg samt en på Oscarsborg. Resterende 4 paddeskoldskanoner ble spredt litt - kanonene her og skjoldene der. De fire skjoldene havnet på bestrykningsskytsene rundt Trondenes (lokalt initiativ som skapte en del turbulens). De to skjoldene i Bergen (fra Fjell/Buskvann) havnet med ett på Oscarsborg og, om jeg ikke husker helt feil, med ett på Skjellanger. Da vi fikk siste forsyning med 10,5 cm kanoner fra Danmark i 1962, fikk vi en del paddeskjold - alle disse med rund kuppel. Alle opprinnelige i Norge hadde sveiste plater og hadde kantet paddeskjold.

Folehavna fort var en av de første fortene som ble modernisert. De fire 12 cm kanonene ble skiftet ut med tre stk ex tyske 10,5 cm kanoner C/32. De nødvendige ombygginger av standplassene for tilpassning til de nye kanonene ble foretatt. Samtlige kanoner ble montert i grube, kanonene var utstyrt med paddeskjold. Den ubenyttede standplass for tidligere kanon 2 ble stående tom.

Skuddvidde 15400 meter, praktisk rekkevidde 10000 meter
Kanonvis selvstendig - maks skyteavstand = 300 ganger kanonens / kanonkommandørens observasjonshøyde (ikke over 7-8000 meter, normalt 6000 meter).
Ammotyper (KA i etterkrigstiden):
Sprenggranat (stridsladning) vekt 15,1kg Vo 785 m/sek.
Lysgranat vekt 14,7kg Vo 650 m/sek.

 
Betjening (KA i etterkrigstiden):
1 befal 11 mannskaper; kanonkommandør, sideretter, mekanismeskjøtter, to ladere, to magasinmenn, høyderetter, telefonmann/nk, siktestiller, sidekorresksjonsstiller, mekanismeskjøtter/lader.

Raufoss Ammunisjonsfabrikk produserte fra 1986 en nyutviklet granat for denne kanonen, sjømålsgranat M85. Enhetspatron med totalvekt 24,42 kg, granatens vekt 15,1 kg (hvorav sprengladningen var på 1,63 kg)

Dette var en moderne sjømålsgranat, som i effekt mot fartøysmål langt overgikk den tyske ammoen - som primært var konstruert for å skyte sperreild mot luftmål med tidsbrannrør. Det tyske sjømålsbrannrøret var et EKZ rør - dvs Empfindliches Kopf Zünder - som detonerte ved anslag. Den norske granaten hadde tidsforsinkelse og trengte derfor inn i målet.
Forskjellen -
tysk ammo: hull i skroget
norsk ammo: skroget blåst opp i alle sammenføyninger rundt eksplosjonsstedet.

Oscarsborg: 2 kanoner i paddeskjold
Rauøy: 3 kanoner i paddeskjold
Torgauten: 2 kanoner i kasematt
Kjøkøy: 2 kanoner i kasematt
Mørvika: 2 kanoner i R671 kasematt
Folehavna: 3 kanoner i paddeskjold
Malmøya: 3 kanoner i paddeskjold
Oddane: 1 kanon i paddeskjold, 2 kanoner i R671 kasematt
Tangen: 1 kanon i paddeskjold, 2 kanoner i R671 kasematt

 

Kasemattene på Kjøkøy og Torgauten ble bygget rundt 1960 og er av en egendesignet Norsk konstruksjon. Begge de to stillingene på Kjøkøy er temmelig frittstående (med betydelig høydeforskjell), og er i utgangspunktet mere beregnet som splintbeskyttelse. Kasemattene på Kjøkøy har ingen tilknytning til de to fjellanleggene som er der.


På Torgauten ligger begge de to kanonene også i en norsk-designet kasematt som i front kan ligne de på Kjøkøy, men er mere bygget sammen med øvrige anlegg.

Den fysiske forskjellen på SKC/32L og SKC/32nL

n står for "neuer Rohraufbau".
Opprinnelig hadde kanonen standard oppbygging med helt kjernerør omsluttet av et helt mantelrør. Etter hvert fant man ut at siden luftvernkanoner ble mer slitt enn andre kanoner i bakre del av røret (høy utgangshastighet kombinert med rask og langvarig skuddtakt) ble det konstruert et nytt rør der kjernerøret er todelt. Utvendig kjenner man igjen disse kanonene ved at det er en stor skrue (mutter) midt på røret. Røret består altså av et løst bakre kjernerør (ikke synlig), et fremre kjernerør og et halvmantelrør (synlige). Det hele er skrudd sammen med nevnte skrue. Du finner det samme på andre luftvernkanoner.